Artists lead on in an important initiative
that soon becomes a symbol of unity and strength for a threatened and
vulnerable Indigenous people.
Although this is a brief summary of some
important events since the late 1960ies, we have to mention the first
inter-Nordic Sámi Conference of reindeer owners taking place at Troandin 06.
02.1917 initiated by a charismatic activist Elsa Laula Renberg of Vaapste,
hence the Sámi National Day every year on this date in honour of her
initiative. From then there has been many ups and downs, marked by brave Sami
individuals as well as a few non-Sámi, to act against the mainstream of
assimilation and attempted cultural genocide in Fennoscandia, like so many
other regions of our globe. Many Sámi artists were in the front, Anders
Fjellner, Anders Larsen, Johan Turi with Emilie Demant-Hatt, to name but a few
from the past. Then there were Paulus Utsi, Lars Pirak, Nils Aslak Valkeapää,
and Maj Lis Skaltje among the most versatile.
The Nordic Sámi Council had been founded
in 1956, yet the first international Conference took place in Johkamohkki
31.08. – 03.09. 1953. (Snoase/Snåsa 26. – 28.06.1974) the first Nordic Sámi
parliament was opened in Finland 9. November 1973, and later in Norway and
Sweden.
Using unacceptable means (threats,
exaggerations and plain lies) Mr Hans Rønbeck managed to convince many Sámi to
go against their own people, signing a document stating that Sámit did not want
separatism, or anything that would lead to Reservations, as in America, and
that efforts to strengthen the Sámi society, culture or language were
unnecessary. Opposing this were the leaders of NSR, who aimed for ethnic,
cultural, economic and poilitical survival and equality by peaceful means.
This man was just one in a large row of
non-Sámi trying to take advantage, abuse or patronize us, in order to grab our
resources more easily, and render us incapable of protest. Still worse was it
when some among us did the same, and advocated self-denial as a sole means of
national salvation. Most famously in our recent history is Mr Henrik Ravna,
whose activity prompted a French newspaper to write: “The Sámit are the only
people on earth that do not wish to survive”.
But even this could not stop the
revitalization process.
The Sami Searvi/Samisk Selskap in Oslo
(1947) was the beginning of the NSR (1968). There are now national cultural and
political organisations in all 4 countries with indigenous Sámi population,
including, among others the Guládaga Sámi Searvi (1989).
‘ČSV’ as a specific Sámi slogan had been
initiated at a Sámi political preparatory meeting at Máze authumn 1970, then
threatened by a huge river dam. Johan Jernsletten of Buolbmát threw out the
idea half jokingly with the mention of “Secret Sámi Helper” “čiegus Sámi veahka”
and from that time onwards, it developed into something very special and
powerful.
The important seminar on Sámi Literature
at the village of Sirbmá by the beautiful Deatnu River in authumn 1972 was a
demonstration of the will of our people to fight against destructive forces
from without and within. This was in a time when the anti-Sámi major of
Kárásjohka, now the seat of the Sámi Parliament, and thus our “capital”, had
the power to do great harm to the budding Sámi activism and will to survive. However,
according to Johan Klemet Hætta Kalstad, the ČSV was initiated already in
1970, at a political meeting in Máze. Litteraturseminar in Sirbmá 1972
encouraged Sámi writers to use their language, which were published through a
series of booklets, Čállagat. There has been some confusion as to the origin of
the cover: the design for the cover is made by the Sami teacher Marit Stueng of
Kárašjohka, who also used it as decoration and flag to promote Sámi activism.
Anders Guttormsen, editor of the Sámi periodical NUORTTANÁSTE and writer of
books, suggested additional content to the ČSV symbol of the new spirit in Sámi
culture, one of active optimism replacing fear and shame.
More about this theme here (Sámi with
English summary):
http://site.uit.no/aigecala/sda-1-2013-johan-klemet-haetta-kalstad/
The slogan should be many sided, and at
least one “Sámi” letter should be in it, “Č” in addition “S” for Sámi was
self-evident, and “Čále Sámigiela vuokkasit!” made the third and last letter a
“V”, thus “ČSV”, which became a symbol for the Sámi language, literature,
culture and positive activism in general. The symbol was very flexible, and it
was up to the users fantasy and creativity to make slogans from these three
letters, like Čájet Sámi Vuoiŋŋa! and similar encouraging sentences. Needless
to say, some made ridiculed of it, and found some funny sayings for it, but at
least it showed the flexibility of Sámi culture.
The first Sámi Publishing company
Jår’galæd’dji (‘Translator’) OS by Odd Ivar Solbakk & Aage Solbakk, 1974,
starting as music publishers with a famous if not sensational Long Playing
Record DEATNUGÁDDE NUORAT (Youth from Deatnu Riverbank) Tanabreddens Ungdom LP,
that had a huge impact also on the non-Sámi populations, who suddenly
discovered some of the positive sides of Sáminess. 2 of the yoik-inspired songs
were on the national hit list for years. This company published numerous
books, & language courses
(Dávvin/Sámas), not to forget Vulle Vuojáš (Donald Duck in Sámi).
One important TV-program about the Sámi
revitalization in the early 1970-ies, was called 'ČSV – vis at du er same!'(ČSV
– show your Sámi pride!) focusing on Knut Johnsen of Fanasgieddi, Deatnu and
produced by Sámi producers for the national TV. I was an art student in Oslo at
that time, and remember one old distinguished Norwegian gentleman who
exclaimed: “This program has to be stopped!”(“Det programmet må stoppes!”). On
another occasion I saw the same person in connection with a royal visit, and he
asked, “Where are the court?” “Hvor er hoffet? Hvor er hoffet?” I told him,
there is no court in Norway, but he just continued, clearly not accepting
certain facts of history. I did not see him at the first demonstration against
the Alta dam in 1978 as it was voted on in Parliament in its sad favour, the
formal starting point of the so called Alta-conflict. .
These were some of the first steps in the
Sámi revitalization that still goes on, as least as long as artists like me are
alive and kicking!
Some additional information:
The first documented use
of
ČSV as a written greeting (as far as my own correspondence is concerned,
of course) was at the end of a letter to Samernas Folkhögskola in Johkamohki, Sápmi,
Sweden 11.05.1973.
I used ‘
ČSV’
several times that year, including for a letter to
Chief Elijah Smith, President of the Yukon Native Brotherhood, Canada,
explaining the meaning of the
ČSV symbol;
it
was used in
all 12 times that year, 5 times the folloowing year, in 1975: 7, 1976: 4,
1977:1; 1978: 0; 1979: 2; 1980: 1; 1981: 4. I may have used it a few times
later, but generally it was in most use, I believe, during this period, at
least by the ČSV-pioneers, and I was one of them.
My student
friend from Deatnu, Knut Johnsen was involved in making the first TV documenation
about Sámi activism, preparing for the sole Norwegian State Channel a program
called
«
Č
SV- vis at du er same» that was
eventually screened 17.10.1974, with at
least one reprise. It was an eye-opener, a challenge and a provocation to the
multiufaceted attitudes to ethnic diversity within the country’s population,
Sámi and non-Sámi alike.
During the preparations,
we were working on some kind of visual presentation of the symbol itself, and
in co-operation with Nufte, as Knut was called in Sámi, we worked out what
appeared in the program. Here is a letter about that to Knut Johnsen, dated
Oslo, 06.10.1973:
Første gang ČSV opptrer i
min korrespondanse var i et brev til Samernas Folkhögskola i Johkamohki 11.mai
1973, og i alt brukte jeg det skriftlig 12 ganger det året, inkludert i et brev
til
Chief Elijah Smith,
President of the Yukon Native Brotherhood, Canada, med forklaring på symbolets
mening; videre i 1975: 7 ganger, 1976:
4, 1977: 1 (var utenlands), 1978: 0, 1979: 2, 1980: 1 og 1981: 4. HAr nok brukt
det sporadisk flere ganger senere, men vil anta at denne perioden var bruken
størst, iallfall blant hva som kanskje kan kalles
ČSV-pionerene, og jeg
tillater meg å regne meg med blant disse.
En annen Tanaværing og student Knut
Johnsen var involvert i produskjonen av et planlagt televisjonsprogram om den
pågående samiske revitalisering «
ČSV – vis at du er same» som ble vist på den eneste
statskanal den gang, NRK TV den 17. oktober 1973. Det ble en provokativ,
informativ og inspirerende visualisering av den økende sameaktivisme i nord.
Jeg var også involvert, i og med at jeg laget forslag til en plakat med
ČSV-symbolet, som jeg hadde utarbeidd, og som ble vist i programmet. Her er et
brev datert 6.okotber 1973 som kan indisere dette, om noen skulle være i tvil:
Hei Nufte!
Tusen takk for hyggelig
brev. Det er gått lang tid før jeg svarer, dessverre. Beklager, men nå skriver
jeg jo.
Jeg er enig med deg i at Č
SV
-bokstavene
kommer litt dårlig fram, hva kan gjøres med det? En mulighet er jo å kutte ut
gulfargen i bakgrunnen og la rødt overta også den, slik at det bare blir rødt
og blått i bakgrunnen. Mest blått må det bli. Så kunne bokstavene være i gult,
helst en litt varm gul (dvs. gul som ligger nærmere rødt enn blått). Da skulle
bokstavene kommet godt nok frem. En annen ting er jo om dere kan bruke
forslaget i det hele tatt. Har du kontaktet de merke-folkene?
Du skjønner, jeg har hatt
det så veldig travelt i denne siste tiden. Dessuten har jeg søkt på Statens
Kunstakademi, og kommet inn på grafikk-linja! Var ikke det bra? Av ca. 110 som søkte
kom 30 inn.
Jeg sender deg et helt nytt
forslag, dvs. ideen er den samme, men bokstavene er forandret. Gjør som du vil,
enten du bruker dette eller det forrige.
Jeg husker du skrev at du
sku en tur hit te byen, men jeg har ikke sett deg. Jussi sa det samme, men han
har jeg ikke sett, skjønt jeg vet at han har vært her.
Endelig begynner jeg å komme
til ro igjen. Jeg gleder meg til å få opptaket av ditt stykke som du fremførte
på NSR.
Kunne du tenke deg å
oversette til samisk noe av det jeg har skrevet? Vel, jeg er iallfall frekk nok
til å spørre. Har vært på Oslo Sami Særvi-møte. De tok opp blant annet den nye
dikt-samlinga ” Čallagat”, har du sett den?
Ha det riktig godt, Nufte,
håper du skriver.
Vennlig hilsen og Č
SV
!
Hans Ragnar.
This
was more the practical side of it. Simultanoeusly I wrote at some length in a
letter to another friend Silba-Áilu, Aslak Siri about the meaning of the
symbol, as I conceived it at the time:
Dette omhandlet de mer praktiske sidene av
symbolet, og i et annet brev samme dag til den første samiske sølvsmed Aslak
Siri fra Guvdageaidnu, ggår jeg mer inn på betydningen av symbolet slik jeg
oppfattet det dengang:
<Aslak
Siri, 9520 Guovdageaidnu Oslo,
06.10.1973
Hei, Sil’ba-Ailo!
Takk for sist! Det var
nesten trist for meg å måtte dra fra Kautokeino, jeg liker meg så godt der. Her
i Oslo går det ganske bra med meg, får jeg si: jeg søkte om å bli opptatt på
Statens Kunstakademi. Stod i en uke og tegnet akt, dessuten skulle vi (110
stykker) levere en del av våre egne bilder. Jeg
søkte på grafisk og kom inn! Sånt er det, og det er meget hyggelig. Mer
fritt, og mer individuell undervisning. Dessuten: jeg slipper å ta opp lån, men
får tilsvarende i stipend, dvs. ca. 10.000 kr. pr. år i fire år. Men jeg tar
ett, kanskje to år av gangen. Grunnen til at jeg sender Č
SV
-forslagene
først nå er at jeg ikke har kunnet finne dem før nå i alt rotet mitt. Dessuten
har jeg hatt så mye å gjøre. Men nå er jeg kommet mer til ro. Når kommer du hit
ned?
Vi snakket litt om Č
SV
og hva det står for. Det er jo meget vanskelig. Det er jo et identitetsmerke
for de som føler seg som samer. Men hva er det å føle seg som samer? Vel, det
må jo være å ikke føle seg som f.eks. nordmann. Kanskje vi der skal ta
utgangspunktet. Hva er det hos nordmenn eller i det norske samfunn som ofte
virker frastøtende på samer?
Generelt kan det vel sies at
det norske språk er hårdere, mer som slag og nesten stikk, mens det samiske
språk er som klapp uten dermed å være svakt nødvendigvis, iallfall ikke sykt,
hvis du skjønner. I det norske, eller vestlige samfunn er det jag etter penger,
berømmelse (forsiktig nå), status og statussymboler (bil, hytte, pelskåpe osv.)
mens det blant samer iallfall før het at: penger kom og gå, men bygg ikke rede.
Menneskekjærlighet og
nestekjærlighet er sterkere i det samiske samfunn. Slektsfølelse er sterk. Jeg
har inntrykk at samer helst vil være i slekt med alle, eller de fleste andre
samer, enten de bor her eller der.
Blant (oss) samer er kanskje
det spontane mer utbredt, men også den avbalanserte ro når noe er inntruffet.
Dumdristighet tror jeg
forekommer mer blant andre, samene har lært å innrette seg etter realitetene.
Så lenge disse ikke er for ille. I en situasjon som mange har opplevd, eller
måttet oppleve slik som fornorsking og alt det fører med seg, er samene mer
eller mindre blitt assimilert, eller de har resignert, eller rett og slett
blitt sinnslidende og i verste fall begått selvmord. Dette er kjente fenomen
blant andre minoriteter i samme situasjon.
Samekulturen har likevel
maktet å overleve århundreders press fra folk som både av andre og seg selv er
regnet for mye sterkere, i det minste fordi de er flere. Mange flere.
Hva er det da i det samiske
samfunn som har greidd å trosse dette? Det kan simpelthen være stahet, stahet i
positiv betydning. En stahet som er grunnet på at hvis jeg har rett, så lar jeg
meg ikke overvinne av noe eller noen, få eller mange. Det er en slags
trofasthet mot det samiske, som er nedarvet i generasjon etter generasjon.
Troskap mot det gamle og det de stod for er noe av kjernen her, tror jeg.
Samene forkaster ikke en
tradisjon, før de har prøvd om det ”nye” virkelig er bedre, og da først. Noe
annet er hva de er tvunget til.
Hvordan ville det være om
samene var fri for tvang, kunne da samisk kultur overleve? eller ville den
stivne til og dø ut? kanskje den ville utvikle seg enda bedre? ikke vet jeg.
Men all kultur utvikler seg ”under kamp” med andre kulturer. Derfor er det
svært viktig at man ikke godtar hva som helst.
…
Sender deg altså prøven på Č
SV
-merket
jeg har sendt som forslag til Nufte.
…
Ha det godt, Bures boattin
Osloi!
Č
SV
Hans Ragnar
I will conclude my essay
about the Č
SV
symbol by telling an
incident that turned out slightly different than expected. I was meeting Chief
of the National Indian Brotherhood of Canada George Manuel and also the
President of the World Council of Indigenous Peoples since 1975, in the summer
of 1976 (June 4th) in Ottawa. He told me he was soon going to attend
the Nordic Sámi Council Meeting, and asked me if there were some kind of slogan
or encouraging saying he could end his planned speech with. I immediately
thought about “
ČSV!” as a fit conclusion. But I told him that I was
in doubt also, and made it very clear that there are some people even among the
Sámi that regarded the ČSV as too radical, and not representative for all
Sámit. But in the end I thought he ought to take that chance. The young Sámi
activists would need the encouragement it would be that a world Indigenous
leader used the ČSV symbol in their own homeland, despite the fact that some
would react negatively. This reveals how the priginal and utterly positive
content of thre symbol, had gradually turned into something almost untouchable for some, aven among the
Sámi, a development that had been caused by the very harsh opposition from
Scandinavian individuals and grpoups, including government and Secret Police.
To many of them ČSV was a symbol for a hidden underground movement, aimed at
revolution and a Sámi take-over, aided by outside powers like the Basques, AIM
(American Indian Movement) and worst of all, the Soviet Union. Most of this was
fantasy and pure specualtions, rooted in loose observations of flirtation with
such ideas on the part of some extrovert acticvists. I myself met a Russian
whose job iot was obviously to contribute to such speculations, but hat was
many years later.
I met George Manuel after the Conference, and he told me I had given him a bad advice. He cite Aslak Nils Sara, the leader of the Nordic Sámi Council, saying that “When you said «
ČSV
!» the young liked it, but you lost the old ones. I think that might be a precise description of what happened. But I felt it was too harsh to blame it on me, or was it? Maybe this was one reason for the distance that seemed to establish itself between me and them? Was I wrong in suggesting the use of
ČSV? At least it proves my belief in ČSV
.
Jeg vil avslutte mitt skrift om
ČSV-symbolet med å fortelle
hva som skjedde da jeg hadde besøkt Presidenten for WCIP, Verdensrådet for
Urbefolkninger, George Manuel, av Interior Salish-folket i vest-Canada, i
Ottawa 4. juni 1976. Han fortalte at han skulle ha en tale på Nordisk
Samekonferanse senere på året, og spurte om jeg kunne foreslå en passende
avslutningsappell på sitt innlegg. Jeg tenkte selvsagt på ČSV! som en passende
konklusjon, og forklarte ham uttale, betrydning og historikk. Jeg gjorde ham
oppmerksom på at det nå av mange, også samer ble ansett som problematisk, men
begrunnet denne skepsis som et resultat av hets og negative holdninger og mistenkeliggjøring
fra majoritetsbfolkningenes side. ČSV-symbolet har altså måttet gå igjennom en
ildprøve av forakt og mistenkeliggjøring fjernt fra den aktive optimisme den
var sprunget ut fra. For mange representerte dette en hennelig politisk
organisering med sikte på revolusjon, med hjelp av krefter utenfra, samene
hadde jo kontakt med Baskere, AIM (American Indian Movement) og ikke minst
Sovjetunionen. Dette ble tatt svært alvorlig av Etterretningen i landet, til manges
forbauselse. De brukte mye ressurser på papir, og for mange som hadde opplevd
forholdene under Nazi-tiden et par, tre tiår tidligere var dette skremmende nok.
Neste gang jeg traff George
Manuel, fortalte han meg at jeg nok ikke hadde gitt ham et så godt råd, og
siterte leder for Nordisk Sameråd Aslak Nils Sara, ”Da du sa «ČSV!» likte nok de unge det, men du
mistet de gamle!”. Jeg syntes nok at han var noe vel bebreidende, og minnet ham
på hva jeg hadde sagt om at det var en risk, men verdt å ta. Kanskje dette var
grunnen til at de ble en avstand mellom disse og meg. Var det galt av meg å
foreslå ČSV? Innerst inne mener jeg nok at det var riktig, men det er jo mulig
jeg tar feil. Hva mener dere? Uansett, ingen kan påstå at jeg ikke var ČSV-er…